Askimbyen er nysgjerrig på alle medlemmene våre, og denne gangen ville vi lære mer om Rehabdyrepleieren.
Da Tina var 12 år gammel flyttet hun med familien fra Ski til et lite småbruk i Enebakk. Omgitt av gårdsdyr, natur og ansvar vokste drømmen om å jobbe med dyr fram. Allerede året etter fikk hun være med veterinær Tone Varegg, eier og driver av Enebakk Dyreklinikk. Klinikken feirer hele 30 år i år, og det var nettopp her Tina fikk sine første møter med yrkeslivet, både på gårdsbesøk og inne på klinikken. Tina ler når hun forteller hvor tålmodig Tone var:
«Det er helt utrolig at hun gadd å ha meg med. Men det var noen veldig fine og formende år.»
I starten var Tina fast bestemt på å bli veterinær. Etter hvert oppdaget hun at det var dyrepleierne som fikk mest tid med dyrene og tok seg av de mer nære og koselige oppgavene, mens veterinæren ofte hadde de mer alvorlige. Den oppdagelsen gjorde valget enkelt, og Tina bestemte seg for å bli dyrepleier.
Etter videregående på jordbruksskole fulgte hun rådet fra storebroren sin, som studerte i USA, og søkte seg inn på college der. Selv om oppholdet var lærerikt, kjente hun tidlig at hun ønsket en mer målrettet utdanning. Det førte henne videre til Canada, hvor hun tok to år med utdanning i massasje og rehabilitering for hest. Hun fikk jobb etter studiene og ble værende i halvannet år før ønsket om nye utfordringer og mer kunnskap tok henne videre til England. Der tok hun videreutdanning ved en av landets beste skoler innen rehabilitering og dyrepleie.
Da faren hennes ble syk, kjente Tina at det var på tide å reise hjem. Hun fikk jobb som overdyrepleier ved Rikstotoklinikken Bjerke, før hun senere begynte ved NMBU Veterinærhøyskolen. Der jobbet hun i mange år, først på hesteklinikken og senere på smådyravdelingen, som hun trivdes spesielt godt i. Hun var sentral i flere store prosesser, blant annet opplæring i nytt utstyr, samarbeid på tvers av seksjoner og planleggingen av den omfattende flyttingen fra Adamstuen til Ås. Hun hadde også ansvar for å utarbeide og gjennomføre virksomhetstester ved overtakelsen av det nye campuset.
Etter hvert førte en større omstilling på NMBU til at Tina tok et viktig steg og åpnet sin egen klinikk i Askim. Det var moren hennes som hadde sett det ledige lokalet i Rådhusgata, og derfra gikk det raskt. I dag er timelistene fulle, og hverdagen preget av dyr som trenger både kunnskap, erfaring og omsorg.
Rehabilitering for dyr har blitt langt mer anerkjent siden Tina begynte i faget, og hun brenner for at alt som tilbys skal være forskningsbasert og faglig trygt.
«Det er kjempeviktig for meg. Det handler jo om dyrevelferd,» sier hun.
I tillegg jobber Tina med å utvikle et nytt register for rehabdyrepleiere, og hun holder jevnlig foredrag for både veterinærer og dyrepleiere. Fremover håper hun også å kunne tilby kurs for dyreeiere.
Hjemme har hun samboer, tre tenåringer, en åtteåring, to labradorer og en hest. Det er alltid liv i huset, både på to og fire bein. Derfor er Askimbyen ekstra takknemlig for at hun tok seg tid til å snakke med oss i en travel hverdag.
Tina har uten tvil en imponerende CV. Da Askimbyen var på besøk kommenterte vi de mange diplomene som pryder kontorveggen hennes. «Jeg har mange flere – jeg har bare hengt opp de fineste,» avslutter Tina med glimt i øyet. Det er nettopp kombinasjonen av fagkunnskap, erfaring og ydmykhet som gjør Tina til en helt unik ressurs for dyrene i Askim.
Vi er heldige som har Tina i byen vår!
